Knut Alvsson og Jomfru Karine
Grefsheim i Norges senmiddelalder
På slutten av 1400-tallet var Grefsheim setegård for en av Norges mektigste adelsslekter. Her bodde Magnhild Oddsdatter og hennes mann, ridderen og riksråden Alv Knutsson av den svenske adelsslekten Tre Rosor.
De eide et omfattende jordegods med gårder over store deler av landet. Magnhild hadde sitt faste hjem på Grefsheim og styrte godset også etter at hun ble enke.
Sønnen Knut Alvsson (ca. 1455–1502) arvet store deler av eiendommene. Han ble en sentral skikkelse i striden om Norges selvstyre og den danske kongemaktens økende innflytelse.
Opprøret og drapet i 1502
I 1497 ble Knut høvedsmann på Akershus, men mistet stillingen etter en konflikt med kong Hans. Norge var på denne tiden i union med Danmark, og misnøyen med danske embetsmenn var stor. I 1501 sluttet Knut seg til opprøret mot kongen, med støtte fra svenske stormenn og norske bønder. Våren 1502 hadde opprørerne erobret Akershus og Tønsberghus og fått kontroll over store deler av Sør-Norge.
Den 18. august samme år møtte Knut sin motstander Henrik Krummedike til forhandlinger i Oslo. Han hadde fått løfte om fritt leide, men ble drept om bord på Krummedikes skip. Om drapet var planlagt eller skjedde under en voldsom krangel, har historikerne siden diskutert.
Hendelsen ble stående som et symbol på kampen mot dansk overherredømme. Mer enn 300 år senere skrev Henrik Ibsen i diktet På Akershus:
«hugget i Knut Alfsøns pande
var et hugg i Norges hjerte.»
Overfarten til domkirken
Etter Knut Alvssons død ble jordegodset inndratt av kongen, men kom senere tilbake til slekten. Søsteren Karine Alvsdatter, kjent som Jomfru Karine, ble etter hvert sittende som eier på Grefsheim. Hun var ugift og forvaltet et stort jordegods. Mer enn hundre av gårdene lå på Østlandet.
Karine hadde nære forbindelser til kirken og skal ha stått den siste katolske biskopen på Hamar, Mogens Lauritssøn, særlig nær.
Ifølge lokalhistorisk tradisjon begynte ikke kirkeklokkene i Hamar domkirke å ringe til messe før Jomfru Karine hadde lagt fra brygga på Grefsheim. Hun ble rodd over Mjøsa av tolv menn, og klokkene skal ha fortsatt å ringe helt til hun var kommet frem.
Grefsheim ligger rett over fjorden fra Domkirkeodden, der middelalderens domkirke lå. Fortellingen om Jomfru Karines overfart har fått en egen plass i Hamars historie. I 1911 ble reisen gjenskapt i et historisk opptog, med Emelie Mellbye i rollen som Jomfru Karine. Hun opptrer også i det historiske spelet En Hamarkrønike på Domkirkeodden.
Fra kirkegods til krongods
Ved juletider i 1536 lå Jomfru Karine alvorlig syk på Grefsheim. Kort tid før hun døde, utstedte hun et gavebrev der hun overlot gården og det omfattende underliggende jordegodset til Hamar bispestol og domkirke.
I eldre historiske skrifter er dette omtalt som den største gaven som noen gang var gitt til kirken i Norge. Historikeren Ludvig Daae beskrev den senere som en av de mest betydelige private gavene den norske kirken hadde mottatt.
Men kirken fikk ikke beholde godset lenge. Reformasjonen var allerede innført i Danmark, og sommeren 1537 mistet også den katolske kirken på Hamar sin makt. Grefsheimgodset ble gitt tilbake til slekten og gikk videre til Knut Alvssons datterdatter, Gørvel Fadersdotter.
Gørvel eide et av Nordens største private jordegods. Mellom 1574 og 1599 overdro hun sine norske eiendommer til den danske kongen, delvis i bytte mot gods i Skåne. Grefsheim ble dermed krongods.
Gården som hadde vært hjemmet til Magnhild Oddsdatter og Jomfru Karine, var nå kommet i den danske kongens eie.