Grefsheims eiere gjennom tidene

Sigurd av Skaktavl-ætten

Sigurd var den første eieren vi med rimelig sikkerhet kjenner fra Grefsheims historie. Han var gift med Magnhild Oddsdatter fra Finne på Voss, som allerede hadde vært gift én gang. Sigurd døde før 1458, og Magnhild ble sittende på Grefsheim.

Magnhild Oddsdatter og Alv Knutsson

Etter Sigurds død giftet Magnhild seg med den svenske ridderen Alv Knutsson av slekten Tre Rosor. Sammen eide de gårder over store deler av Norge.

Grefsheim var hjemmet deres. Magnhild deltok aktivt i styringen av eiendommene, også mens Alv levde. Han døde i 1496, og Magnhild fortsatte frem til sin egen død i 1499.

Knut Alvsson

Magnhild og Alvs sønn Knut arvet store deler av familiens eiendommer. Han var en av Norges mektigste menn, men kom i konflikt med kong Hans og den danske kongemakten.

I 1502 ble Knut drept under forhandlinger med Henrik Krummedike utenfor Akershus, til tross for løfte om fritt leide. Eiendommene hans ble beslaglagt av kongen, og det fulgte langvarige arvestrider.

Les mer om Knut Alvsson →

Karine Alvsdatter

Knut Alvssons søster Karine, kjent som jomfru Karine, fikk etter hvert Grefsheim tilbake i familiens eie.

Hun giftet seg aldri, men eide en rekke gårder og hadde Grefsheim som hjem. Mot slutten av livet bestemte hun seg for å gi gården og et stort antall andre eiendommer til Hamar bispestol og domkirke.

Det var en av de mest omfattende private gavene til kirken som er omtalt i eldre norsk historie.

Hamar bispestol

Grefsheim ble for en kort periode kirkens eiendom. Den siste katolske biskopen på Hamar, Mogens Lauritssøn, tok gården i besittelse.

Men reformasjonen var i ferd med å endre hele kirkens stilling i Norge. Allerede i juni 1537 måtte biskopen gi Grefsheim fra seg til Karines slekt.

Gørvel Fadersdotter Sparre

Gørvel var barnebarn av Knut Alvsson og arvet Grefsheim gjennom slekten. Hun var en av Nordens rikeste kvinner, men hadde ingen barn som overlevde henne.

Hun inngikk etter hvert avtaler med den danske kongen og overlot de norske eiendommene sine mot gods, rettigheter og beskyttelse i Skåne, der hun bodde.

I 1599 overdro hun de siste norske eiendommene til Christian IV. Grefsheim ble dermed kongens eiendom.

Den dansk-norske kronen

Grefsheim tilhørte nå kongen og ble etter hvert lagt under Storhamargodset, som samlet mange av kronens gårder rundt Hamar.

Eierskapet lå hos kongemakten, mens den daglige driften ble ivaretatt lokalt. Vi kjenner foreløpig lite til hvem som faktisk bodde på Grefsheim i denne perioden.

Hannibal Sehested

Stattholder Hannibal Sehested fikk Storhamar med Grefsheim og flere andre eiendommer som adelig setegods.

Men Sehested mistet kongens tillit og måtte levere eiendommene tilbake allerede i 1651. Grefsheim ble igjen kongelig eiendom.

Kronen og Marselis-brødrene

Kongen satt fortsatt med omfattende gjeld. I 1661 fikk brødrene Gabriel og Selius Marselis, som hadde lånt kronen store summer, blant annet Storhamargodset i pant.

Grefsheim var dermed sikkerhet for kongens lån. Marselis-brødrene var panthavere, ikke gårdseiere i vanlig forstand.

I 1675 ble Grefsheim solgt til private.

Andreas Tombloe og Anne van de Wiele

Andreas Tombloe og Anne van de Wiele kjøpte Grefsheim i 1675. De bodde i Hamburg, og vi vet lite om hvor tett de fulgte driften på gården.

Eierhistorien frem til begynnelsen av 1700-tallet er foreløpig ikke fullstendig kartlagt.

Sorenskriver Hans Blichfeld bodde senere på Grefsheim, men hans nøyaktige eierforhold er ikke avklart. Da en stor brann ødela nesten alle bygningene i 1714, var det enken hans som drev gården.

Jens Hansen Grønbech

Assessor Jens Hansen Grønbech overtok Grefsheim i 1716, samtidig som han og kona Christine Sophie Vagel overtok Storhamargodset.

Etter brannen i 1714 var det behov for å bygge opp og vedlikeholde gårdens bygninger. Grønbech døde i 1734, og eiendommen ble videreført gjennom kona.

Christine Sophie Vagel og Iver Jentoft

Christine Sophie Vagel var knyttet til Storhamargodset gjennom 55 år. Etter Jens Grønbechs død giftet hun seg i 1741 med justisråd Iver Jentoft, som også ble eier.

Hun ble senere enke igjen og stod som eier frem til sin død i 1771. Da var hun kjent som «gammelfrua» på Storhamar.

Hennes lange tilknytning til eiendommene skiller seg ut i en tid da gårder ofte skiftet hender gjennom arv og giftermål.

Jens Grønbech Wessel

Da Christine Sophie døde i 1771, arvet nevøen Jens Grønbech Wessel eiendommene.

Grefsheim ble deretter solgt ut av familien. De eldre kildene oppgir 1777 som salgsåret, mens enkelte nyere fremstillinger oppgir 1771.

Halvor Gundersen Sterud (Robarth)

Halvor Gundersen Sterud kjøpte Grefsheim for 8 300 riksdaler. Familien hadde røtter i den skotske slekten Robarth, et navn som senere ble tatt i bruk.

Med dette begynte en ny periode i gårdens historie, der eiendommen gikk videre til sønnen og deretter gjennom giftermål til neste generasjon.

Gunder Halvorsen

Gunder Halvorsen overtok etter faren i 1802.

Han knyttes til plantingen av den lange lønnealléen fra Grefsheim ned mot Mjøsa. Ifølge eldre gårdshistorie fikk han trærne fra Jacob Hoel på Hovinsholm.

Alléen er fortsatt et av de tydeligste sporene fra denne perioden.

Løytnant Norgrenn

Norgrenn overtok Grefsheim gjennom ekteskap med Robarth-familien.

Dagens hovedbygning ble oppført i hans eiertid, i første halvdel av 1800-tallet. Norgrenn var kjent som en sterk og selskapelig mann, og det fortelles at han kunne gå på hendene selv i høy alder.

Han førte et stort hus, men økonomien ble etter hvert vanskelig. I 1865 gikk han konkurs, og Grefsheim ble solgt på auksjon.

Kjøpmann Henriksen og hans familie

Kjøpmann Henriksen kjøpte Grefsheim på auksjonen i 1865, men døde kort tid etter.

Enken giftet seg senere med pastor Riddervold. I 1867 ble gården solgt videre, bare to år etter auksjonen.

Johan Henrik Egeberg

Sorenskriver Johan Henrik Egeberg kjøpte Grefsheim våren 1867.

Han og kona Johanne Henriette Meyer hadde ingen barn. Fra 1869 brukte de gården som sommersted, mens andre tok seg av den daglige driften.

Egeberg hadde en gudsønn og grandnevø, Johan Egeberg Mellbye, som han ønsket skulle overta gården. I begynnelsen av 1880-årene fikk Johan Grefsheim i konfirmasjonsgave.

Johan Egeberg Mellbye

Johan Egeberg Mellbye (1866-1954) fikk Grefsheim som ung gutt og overtok driften i 1889. Han var utdannet agronom og utviklet jordbruket på gården.

Han var også sterkt engasjert i norsk landbrukspolitikk, var med på å stifte Norsk Landmandsforbund i 1896 og ble senere både statsråd, stortingsrepresentant og leder av Norges Bondelag.

I 1920 tok han initiativ til det som ble Grefsheim Planteskole. Den vokste etter hvert til en betydelig virksomhet ved siden av jordbruket.

Jan Egeberg Mellbye

Jan Egeberg Mellbye (1913-2009) ble gårdsbestyrer i 1938 og overtok eiendommen etter faren i 1947.

Han videreførte jordbruket og planteskolevirksomheten sammen med broren Lennart. Også Jan engasjerte seg i norsk landbrukspolitikk og ble senere leder av Norges Bondelag.

Planteskolen ble etter hvert skilt fra hovedgården og videreført som egen virksomhet på Haug.

Johan Edvard Mellbye og Anne Lise Mellbye

Johan Edvard Mellbye (1943-2022) og Anne Lise Mellbye førte Grefsheim videre fra slutten av 1970-årene.

I deres tid fortsatte moderniseringen av landbruket. Gården beholdt melkeproduksjonen frem til 2011, da driften ble lagt om til ammekyr og kjøttproduksjon.

De var også vertskap da de hemmelige fredsforhandlingene mellom Israel og PLO fant sted på Grefsheim i juli 1993.

Les mer om Osloforhandlingene i 1993 →

Anette Mellbye og Dagfinn Møller

Grefsheim eies i dag av Anette Mellbye og Dagfinn Møller.

Gården videreføres som hjem og landbrukseiendom, med blant annet korn, poteter og skog. Arbeidet med å bevare bygningene, ta vare på landskapet og samle gårdens historie fortsetter.