Berget som kanskje ga gården navn
Etter istiden
Langs Mjøsa reiser Grefsheimberget seg bratt opp fra vannet. Enkelte steder er fjellveggen omkring 20 meter høy, og nederst går sprekker og åpninger noen meter inn i berget.
Det meste av året er åpningene vanskelige å se. Først om vinteren, når vannstanden i Mjøsa er lav, kommer flere av dem til syne.
Oluf Rygh drøftet om gårdsnavnet kunne ha sammenheng med det gamle ordet grofs, brukt om klippehuler og fordypninger med bratte sider. Det kan ikke bevises. Men det er vanskelig å stå under berget uten å tenke tanken.
For familien på Grefsheim har berget en annen betydning. Her har det i mange år vært påskeeggjakt.
Berget er bratt og ulendt, og sprekkene er ikke et sted å oppsøke på egen hånd.
Kilde: Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 3 (1900). Opplysninger fra familien på Grefsheim.
Alle små historier