{{ h.aar }}
{{ h.tittel }}
{{ h.ingress }}
{{ h.notatTittel }}
- {{ n.tall }}
- {{ n.hva }}
{{ p }}
{{ h.aar }}
{{ h.ingress }}
{{ h.notatTittel }}
{{ p }}
1661
Den dansk-norske kongen skyldte store summer til brødrene Gabriel og Selius Marselis.
Tidlig i 1661 fikk de panteskjøter på deler av det norske krongodset. Ifølge Wladimir Moe var Grefsheim, som ti år tidligere hadde tilhørt Hannibal Sehested, blant eiendommene.
Brødrene Marselis hadde til sammen lånt kongen 562 000 riksdaler, omkring 13 prosent av hans samlede gjeld. Kongen stilte jordegods som sikkerhet for en betydelig del av gjelden.
Om salget i 1675, se «Da Grefsheim fikk eiere i Hamburg».
Kilde: «Krig og fred 1660-1780», norgeshistorie bind 6 (ISBN 82-03-22019-3). Wladimir Moe: Norske Storgaarde (1920), kapitlet om Grefsheim.