Kongen, tjeneren og Grefsheim
1602
I 1599 overlot adelskvinnen Gørvel Fadersdotter Grefsheim og sine øvrige norske eiendommer til kong Christian IV.
Men hun hadde allerede sørget for en av sine gamle tjenere.
Året før hadde hun bestemt at Moses Stub og kona skulle få bo på og bruke Grefsheim uten å betale landskyld, altså leie for gården, resten av livet. Barna deres skulle få fortsette mot vanlig betaling.
I 1602 stadfestet Christian IV ordningen.
Grefsheim var dermed blitt kongens eiendom, men Moses Stub og familien hadde sikret seg retten til å bli boende.
Kilde: Wladimir Moe: Norske Storgaarde (1920), kapitlet om Grefsheim, med gjengivelse av bestemmelsen fra 1602.
Alle små historier