Historien

Husmannsplassene

Gjennom flere hundre år vokste det frem et lite samfunn rundt Grefsheim, med over 30 husmannsplasser, strandsitterplasser og arbeiderboliger. Her levde familier gjennom generasjoner. Noen arbeidet på hovedgården, andre drev med håndverk, fiske eller andre yrker.

I 1865 bodde 207 mennesker på Grefsheim og plassene under gården, fordelt på 33 husholdninger.

Flere av de gamle plassene er fortsatt bevart. Andre er borte, men det finnes fotografier, kart og opplysninger om menneskene som bodde der.

Grefsheims historie er også historien om alle menneskene som bodde og arbeidet her. Vi forsøker å finne igjen navnene deres, husene de bodde i og historiene de etterlot seg.

Plassene i bilder{{ bildeAntall }} fotografier. Sveip eller rull sidelengs.
{{ b.nr }}{{ b.navn }}Står i dag

Plassene i dag

Plasser som fortsatt står, fotografert slik de ser ut nå, ved siden av det eldste bildet vi har.

Kart over bevarte husmannsplasser på Grefsheim, med plassene markert langs Mjøsa fra Snippsand i nord til Sannerud i sør
Bevarte husmannsplasser og bygninger på Grefsheim. Kartet bygger på Ringsaker kommunes kulturminneplan (2018).

{{ q.navn }}

{{ q.type }}
{{ q.da }}
{{ q.idagTekst }}
I dag

Plasser og bosteder

{{ registerTekst }}

{{ g.navn }} {{ g.antall }}
Husmannsplassene
{{ v.type }}

{{ v.navn }}

Også kalt {{ v.tidligere }}.

{{ v.tekst }}

Folk som bodde her

{{ f.p }}
{{ f.n }}

{{ v.folkMerk }}

Kilde: Gunhild Kolstad, Nes bygdebok (1995), s.{{ v.folkSider }}.Årstallene viser når familien er nevnt i kildene, ikke nødvendigvis hele botiden.

Vet du mer om folkene her, eller har du funnet en feil?Del en historie →

{{ fm.tittel }}

{{ ft }}
Barna
{{ br.navn }}f. {{ br.fodt }}
{{ br.videre }}

Kilde:{{ fm.kilde }}
{{ r.k }}
{{ r.v }}
Kilder
{{ k.full }}
Folketallet

Da 207 mennesker bodde på Grefsheim

I 1865 bodde 207 mennesker på Grefsheim og plassene under gården, fordelt på 24 plasser og 33 husholdninger. Bare 35 år senere var tallet mer enn halvert. Mange utvandret til Amerika, andre fant arbeid andre steder i Norge.

Da familiene dro til Amerika →
{{ grafEl }}
Tallene følger bygdebokas avgrensning av Grefsheim-samfunnet (Kolstad, s. 359). For 1801 oppgir Universitetet i Tromsø 116 personer, mot bygdebokas 125. Forskjellen skyldes trolig ulik avgrensning og er ikke avklart.
Historiske kilder

Opplysningene om husmannsplassene, familiene og gårdssamfunnet bygger i stor grad på Gunhild Kolstads omfattende arbeid i Nes bygdebok - Bruks- og slektshistorie, Østfjerdingen, bind 2, del 2 (1995), særlig sidene 345-426.

Kolstads kartlegging av beboere, plasser og gårdsdrift er en sentral kilde til historien som fortelles her. Opplysningene er supplert med historiske fotografier, folketellinger og annet kildemateriale.

{{ lbImg }}

{{ lbTekst }}