{{ h.aar }}
{{ h.tittel }}
{{ h.ingress }}
{{ h.notatTittel }}
- {{ n.tall }}
- {{ n.hva }}
{{ p }}
{{ h.aar }}
{{ h.ingress }}
{{ h.notatTittel }}
{{ p }}
1599
Gørvel Fadersdotter arvet store eiendommer etter noen av Norges mektigste adelsslekter. Blant dem var Grefsheim, som gjennom arv og strid hadde gått videre i slekten etter Knut Alvsson.
Gørvel bodde det meste av livet i Sverige, Danmark og Skåne.
Hun overdro det norske jordegodset til den danske kongen i fire omganger mellom 1574 og 1599, mot erstatning i Skåne.
Grefsheim gikk over i den siste overdragelsen, til Christian IV i 1599. Gården ble krongods og kom under Hamar gårds gods.
Gørvel døde i 1605, seks år etter den siste overdragelsen.
Kilde: Per-Øivind Sandberg: «Gørvel Fadersdotter», Norsk biografisk leksikon. Thelma Jexlev og Poul Colding: «Gørvel Fadersdatter Sparre», Dansk Biografisk Leksikon. Terje Bratberg: «Grefsheim», Store norske leksikon. Wladimir Moe: Norske Storgaarde (1920), kapitlet om Grefsheim.